Folkefondet bevilget i 2025 kr. 4 966 000 til kreftforskning ved SUS. Nedenfor følger mottakernes egne presentasjoner av prosjektene:
Søker: Kjersti Tjensvoll, Forsker/sjefsingeniør ved Avdeling for blod og kreftsykdommer, SUS
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 400.000
Presentasjon av prosjektet: Kreft-relatert fatigue etter brystkreft
Fatigue, eller utmattelse, er en hyppig senbivirkning etter brystkreftbehandlingen. Forskning tyder på at dette ikke bare handler om at kroppen er sliten men at kreft-relatert fatigue kan være forårsaket av genetiske endringer som resulterer i en slags «påskrudd» betennelsestilstand. I denne studien ønsker vi å utforske de molekylære mekanismene som kan ha betydning for kreft-relatert fatigue hos brystkreftpasienter som tidligere har fått cellegift og/eller strålebehandling.
Søker: Emiel Janssen, Leder forskningsgruppe patologi avdeling, Seksjon for molekylærkvantitativ patologi, SUS
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 400.000
Presentasjon av prosjektet: Establishing ex vivo drug testing for high risk non-muscle invasive bladder cancer patients to be treated with Bacillus Calmette-Guerin (BCG)
I 2023 fikk 1853 menn og kvinner påvist blærekreft i Norge. De fleste ble diagnostisert med overflatisk blærekreft, som har relativt god prognose, men innebærer høy risiko for tilbakefall. Derfor får blærekreftpasienter tett oppfølging, noe som medfører betydelig ubehag for pasientene og store kostnader for helsevesenet. Blærekreft er faktisk en av de dyreste kreftformene å behandle. BCG (Bacillus Calmette-Guérin) er en form for immunterapi som brukes til å behandle overflatisk blærekreft, behandlingen innebærer instillasjon av svekkede tuberkelbakterier direkte i urinblæren via et kateter. Dette stimulerer kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene lokalt i blæren. BCG-behandling har vist seg å være effektiv for å redusere risikoen for tilbakefall og progresjon av overflatisk blærekreft. Dessverre har behandlingen en del bivirkninger, og ikke alle pasienter klarer å fullføre hele kuren. I tillegg er det kjent at bare rundt 40–60 % av svulstene responderer godt på BCG. Derfor ønsker vi å etablere en metode for å teste svulstvev fra pasienter i laboratoriet for respons mot BCG. For å få dette til, må vi dyrke kreftceller fra pasienten og tilsette BCG i laboratoriet. Midler fra Folke Hermansen-fondet går til å etablere denne metoden i samarbeid med Universitetet i Stavanger.
Søker: Melinda Lillesand, Stipendiat, Seksjon for molekylær kvantitativ patologi, SUS
Type støtte: Postdokstipend
Tildelt beløp: 1.310.000
Presentasjon av prosjektet: Forbedring av behandlingen av blærekreft: utvikling og validering av biomarkører
Postdoktorprosjektet skal bidra til bedre risikostratifisering og behandlingsvalg ved ikke-muskelinvasiv blærekreft (NMIBC). Om lag 75 % av alle blærekrefttilfeller er NMIBC, og mange pasienter får tilbakefall eller progresjon. Høyrisikopasienter behandles i dag med Bacillus Calmette-Guérin (BCG) immunterapi, men opptil halvparten har utilstrekkelig effekt og kan få betydelige bivirkninger. Samtidig gjør global BCG-mangel og økende pasientantall det viktig å identifisere hvilke pasienter som har reell nytte av behandlingen tidlig i forløpet. I tidligere studier har vi identifisert mitotisk aktivitetsindeks (MAI), androgenreseptor (AR) og immunsuppressive immuncellesubtyper som lovende prognostiske og prediktive markører. Hovedmålet i dette prosjektet er å validere den prognostiske og prediktive verdien av disse markørene i en stor, utvidet pasientkohort med lang oppfølgingstid. I tillegg skal vi validere NMGrad, et KI-basert graderingsverktøy for digitale histologisnitt, og vurdere klinisk nytte for prognose og behandlingsvalg. Målet er robuste og reproduserbare markører som kan tas i bruk i rutinediagnostikk og gi et bedre grunnlag for persontilpasset behandling.
Søker: Oddmund Nordgård, Professor/sjefsingeniør ved Avdeling for blod og kreftsykdommer, SUS
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 900.000
Presentasjon av prosjektet: Bruk av DNA-analyser i blod for tidlig påvisning av bukspyttkjertelkreft hos personer med høy risiko
Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom som ofte oppdages for sent for helbredende behandling, og i dag overlever kun 15 % av pasientene i Norge. Dette prosjektet skal undersøke om avanserte blodprøver kan avdekke kreftsykdommen i et tidligere stadium, hvor det er mulig å tilby kirurgisk behandling. Kirurgi er per i dag eneste behandling som kan kurere sykdommen. Ved å analysere sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) – små biter av arvestoff som kreftceller skiller ut i blodet – håper forskerne ved Stavanger Universitetssjukehus å finne sykdomstegn før de oppdages ved tradisjonelle metoder. Studien er knyttet til det nasjonale forskningsprosjektet PREPAIRD, der personer med høy genetisk risiko for bukspyttkjertelkreft følges opp tett. Målet er å utvikle følsomme metoder som kan skille kreftpasienter fra friske individer med høy presisjon. Dette vil kunne bedre overlevelsen og livskvaliteten for denne pasientgruppen betydelig.
Søker: Celine Oanæs, Phd-student ved Forskningsavdelingen, SUS.
Type støtte: Phdstipend
Tildelt beløp: 556.000
Presentasjon av prosjektet: Karakterisering av kreftmikromiljø og tryptofanmetabolisme i bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft er blant de mest dødelige kreftformene globalt, og det er et stort behov for bedre forståelse og behandling. I dette prosjektet undersøker vi hvordan kreftcellene og vevet rundt, også kalt tumor-mikromiljøet, påvirker sykdomsutviklingen. Særlig ser vi på hvordan metabolismen av aminosyren tryptofan henger sammen med kreftens aggressivitet, immunrespons og pasientens overlevelse.
Tidligere funn tyder på at nedbrytningsprodukter av tryptofan påvirker tumorvekst og respons på cellegift. Med tilgang til GITAN-biobanken ved Stavanger universitetssjukehus, som inneholder blod- og vevsprøver fra over 400 pasienter, deriblant pasienter med bukspyttkjertelkreft, har vi et unikt utgangspunkt.
Ved bruk av moderne teknologier for analyse av genuttrykk og metabolitter i disse prøvene kan vi oppdage mønstre som forklarer hvorfor noen pasienter responderer bedre på behandling enn andre.
Målet er å skaffe ny kunnskap som kan bidra til mer presis diagnostikk, bedre prognoseverktøy og utvikling av mer persontilpassede behandlinger.
Søker: Kenneth Thorsen, overlege, Gastrokirurgisk avdeling, SUS
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 400.000
Presentasjon av prosjektet: Betydningen av tarmfloraen for tilheling og lekkasje av anastomoser etter kolorektal kreft kirurgi
Ved kolorektal kirurgi er tarmkoplingen (anastomosen) en essensiell del av operasjonen. Hvis anastomosen ikke gror skikkelig, så fører det til mere komplisert sykehusopphold, økt risiko for tilbakefall og død. De siste 20 årene er det gjort flere dyrestudier som har identifisert bakterier som produserer kollagenase, et enzym som løser opp kollagen. Kollagen er en vital byggestein for vevstilheling. I disse studiene har forskere klart å identifisere bakterier som produserer kollagenase. Disse mener man er sentrale i aktivering og nedbrytning av kollagen med anastomoselekkasje som følge. Det er etter hvert funnet en klar sammenheng mellom preoperativ bruk av antibiotika og reduserte rater av kirurgiske infeksjoner inkludert anastomoselekkasje, noe som peker på at bakteriene i tarmen er sentrale i denne prosessen. Imidlertid er det ennå flere ubesvarte problemstillinger. I dette prosjektet skal vi teste tilstedeværelse av slike bakterier i vår populasjon og hvor ofte de forekommer ved anastomoselekkasje. I tillegg skal vi teste effekten av PREHAB (røykeslutt, trening, fokus på ernæring etc før kirurgi) både på mikrobiomet (bakteriesammensetningen i tarmen) og på den kliniske raten av anastomoselekkasjer. Testene vil bli gjort fra avføringsprøver med 16SRNA analyser primært og en pilot på 20-40 pasienter gjennomføres i første omgang.
Søker: Cecilie Fredvik Torkildsen, overlege, Kvinneklinikken, SUS
Type støtte: Prosjektstøtte/Studieopphold
Tildelt beløp: 500.000
Presentasjon av prosjektet: Bedre behandling for pasienter med eggstokkreft
Eggstokkreft er en alvorlig sykdom med høy dødelighet – bare rundt halvparten av pasientene lever fem år etter diagnosen. En av de største utfordringene er at kreften ofte blir motstandsdyktig mot behandling, og at nye medisiner, som immunterapi, ikke alltid virker godt nok.
For å kunne gi bedre og mer målrettet behandling, må vi forstå mer om hva som gjør kreftcellene motstandsdyktige. I dette prosjektet kartlegger vi svulstenes immunforsvar gjennom avansert teknologi. Vi undersøker blodprøver, vevsprøver og væske fra bukhulen (ascites) fra pasienter med høygradig serøs eggstokkreft – den vanligste og mest aggressive formen.
Målet vårt er å utvikle verktøy som kan forutsi hvilken behandling som virker best for hver enkelt pasient, og på sikt skape helt nye behandlingsmetoder. Vi er svært takknemlige for støtten fra fondet, som gjør dette viktige arbeidet mulig.
Søker: Kristina Sundt Eriksen, Seniorforsker, Forskningsavdelingen, SUS
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 500.000
Presentasjon av prosjektet: Utprøving av en preoperativ sykepleierledet bred geriatrisk intervensjon for eldre pasienter med kolorektalkreft (NURSE-CGA)
Prosjektets formål er å undersøke gjennomførbarheten av en sykepleierledet intervensjon basert på bred geriatrisk vurdering (Comprehensive Geriatric Assessment - CGA) før kreftbehandling hos eldre pasienter nylig diagnostisert med kolorektalkreft. En persons kronologiske alder er ikke nødvendigvis en god refleksjon av personens kapasitet til å tolerere kreftbehandling. CGA er en systematisk, evidensbasert prosedyre utviklet for å identifisere skjulte sykdommer, funksjonsnedsettelser og kartlegge behandlingstoleransen hos eldre kreftpasienter og dermed gi et mer helhetlig grunnlag for behandlingsvurdering. Til tross for beviste fordeler med CGA screening før kreftbehandlingsvurdering har implementering av CGA i klinisk praksis vist seg utfordrende. En mulig løsning er å delegere gjennomføringen til sykepleiere med kompetanse på eldre kreftpasienter. Prosjektet vil teste ut intervensjonen i klinisk praksis hvor det samles inn både kvalitative og kvantitative data fra pasienter og helsepersonell for å vurdere nytteverdi, erfaringer og barrierer for oppskalering av intervensjon og implementering.