Årets bevilgning er på kr. 5 millioner. Nedenfor følger mottakernes egne presentasjoner av prosjektene:
Søker: Venke Irene Ueland, professor, sykepleier, ansatt ved Avdeling for omsorg og etikk ved Det helsevitenskapelige fakultet
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 880.000
Presentasjon av prosjektet:
Prosjektet er et samarbeid mellom det helsevitenskapelige fakultet ved UiS og SUS.
Formålet med prosjektet er å utforske helsepersonells erfaringer med å gjenkjenne og anerkjenne at kreftpasienten er døende, for å kunne gi god oppfølging i livets siste fase.
Erkjennelse av at døden nærmer seg er viktig for å flytte fokus fra nytteløs diagnostikk og behandling mot lindring og palliativ omsorg, slik at pasient og pårørende får mulighet til en verdig avslutning på livet. At leger og sykepleiere forstår at døden nærmer seg er en forutsetning for å gi god omsorg og behandling i livets siste fase.
Studier viser at det å identifisere at kreftpasienter er døende er utfordrende for leger og sykepleiere, både faglig og personlig. Forskning viser også at en stor andel av kreftpasientene som dør i sykehus, blir diagnostisert som døende kun 24 timer eller mindre før døden inntreffer. Å gjenkjenne at pasienten er døende, krever kunnskap, erfaring, mot og godt klinisk skjønn. Det foreligger lite kunnskap om hvordan leger og sykepleiere gjenkjenner og anerkjenner den døende kreftpasienten. Prosjektet er kvalitativt og har et utforskende design. Resultater fra denne studien kan danne utgangspunkt for videre studier med kvantitative forskningsmetoder.
Søker: Morten Lapin, postdoc, molekylærbiolog PhD ved Avdeling for blod og kreftsykdommer
Type støtte: Postdoc stipend fortsettelse
Tildelt beløp: 1.299.000
Presentasjon av prosjektet:
Improving detection and clinical applications of circulating tumor DNA in pancreatic cancer
Kreft i bukspyttkjertelen er en svært alvorlig og som oftest uhelbredelig sykdom. På tross av relativt lav forekomst er denne kreftformen per i dag den fjerde mest dødelige kreftformen i Norge. Den høye dødeligheten henger sammen med at sykdommen som oftest oppdages på et så sent stadium at operasjon ikke er mulig, samt at det er liten effekt av kjemoterapi og stråling. Det er derfor et stort behov for bedre diagnostikk og behandling for denne pasientgruppen. Vi har tidligere vist at påvisning av genmateriale (DNA) fra svulstceller i blodprøver (såkalt sirkulerende tumor DNA; ctDNA) er en lovende markør for sykdomsprognose, og for overvåkning av behandlingseffekt hos pasienter med bukspyttkjertelkreft. I samarbeid med Professor Filip Janku ved MD Anderson Cancer Center i Houston har vi, med støtte fra Folke Hermansen Fond, utviklet en ny, ultrasensitiv metode for påvisning av ctDNA. Denne metoden vil vi nå anvende på tidligere innsamlede blodprøver i den regionale PACT- ACT studien, samt på innsamlede prøver fra pasienter med tidlig bukspyttkjertelkreft i Pancreas Biobank ved Haukeland Universitetssykehus.
I denne studien vil vi undersøke om endringer i ctDNA nivå kan avsløre behandlingssvikt hos pasienter med langtkommet bukspyttkjertelkreft tidligere enn rutineundersøkelser, samt undersøke om påvisning av ctDNA kan hjelpe oss til å oppdage sykdommen tidligere. Om vi lykkes, vil dette muliggjøre skifte av behandling tidligere og redusere unødvendig behandling og bivirkninger, samt forhåpentligvis gjøre det mulig å påvise bukspyttkjertelkreft på et tidspunkt hvor sykdommen fremdeles er kurerbar.
Søker: Daniel Cacic, lege i spesialisering hematologi, Avdeling for blod og kreftsykdommer
Tildelt beløp: 660.000
Presentasjon av prosjektet:
Blodplater som transportører for legemidler i behandlingen av blodkreft.
Akutt myelogen leukemi (AML) er en svært aggressiv form for blodkreft med høy dødelighet. I løpet av de siste 15 årene har vi fått mye kunnskap om hvordan denne sykdommen utvikler seg, men likevel har behandlingen vært nokså uendret i flere tiår. Sykdommen kan kureres, men bare hos yngre og ellers friske som kan tåle intensiv cellegift. Noen trenger dessuten stamcelletransplantasjon fra donor. Både intensiv cellegift og stamcelletransplantasjon er behandlinger med betydelige bivirkninger og dødelighet. Det er derfor behov for forskning som kan effektivisere dagens behandling og gjøre den mer skånsom.
I dette prosjektet vil man forsøke å laste blodplater med kjente AML-legemidler. Blodplatene binder seg til AML-cellene som så «spiser» de opp og dermed overføres legemidlene. Dette er en prosess som i mindre grad skjer i friske celler. På den måten vil man kunne gjøre cellegiftbehandlingen mer spesifikk og redusere bivirkninger. Slik vil dette prosjektet gi nyttig bakgrunnskunnskap som kanskje kan endre hvordan vi behandler AML og antagelig vil dette også være overførbart til andre kreftformer.
Søker: Torhild Veen, overlege spesialist i gastrokirurgi
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 200.000
Presentasjon av prosjektet:
Formålet med prosjektet ACCROBATIC er en kohortstudie av pasienter med tykk- og endetarmskreft, spredning fra tykk- og endetarmskreft og prospektiv innsamling av blodprøver og vev.
Tykk- og endetarmskreft er en hyppig kreftform, og ved spredning fra tykk- og endetarmskreft vil 5-års overlevelse være ca 20%. De siste årene har enkelte studier vist god effekt av immunterapi for enkelte pasienter, og enkelte studier har vist best effekt når denne gis tidlig.
Ved Stavanger Universitetssykehus har alle pasienter som skal bli operert for tykk- og endetarmskreft eller for spredning fra tykk- og endetarmskreft siden 2013, fått forespørsel om å delta i ACCROBATIC.
Ved ACCROBATIC samler vi inn blodprøver og prøver fra kreftsvulsten i tillegg til medisinske opplysninger fra journal.
Vi ønsker å se på utviklingen i kreftsvulstens biologi og immunologi fra primærsvulst og til leverspredning, og se om det er forskjell i denne utviklingen mellom spredning oppstått samtidig med primærsvulst og spredning oppstått senere. Kan dette si noe om overlevelse og gjøre behandlingen mer målrettet?
Søker: Claudia Zaharia, overlege ved Avdeling for patologi
Type støtte: PhD stipend
Tildelt beløp: 450.000
Presentasjon avprosjektet:
Kreft i bukspyttkjertelen forblir en av de mest dødelige kreftformene, med lite fremgang når det gjelder behandling og sykdomsutfall de siste femti årene. Det er økende interesse for samspillet mellom tumormiljøet (cellene som omgir kreftcellene), immunforsvaret og bakterier som er tilstede i tumor eller i tarm. Bedre forståelse av denne sammenhengen kan kaste lys over kreftens utvikling og forutsi respons på behandling, samt eventuelt peke i retning av alternative behandlinger, som immunterapi.
I denne studien skal vi undersøke vevsprøver fra pasienter med bukspyttkjertelkreft og dens forstadier, for å beskrive cellene rundt tumor (makrofager, fibroblaster) og prøve å finne egenskaper ved disse som påvirkes av cellegiftbehandling. Samtidig skal vi se nærmere på og beskrive immunforsvarets respons mot tumor (immunscore), noe som kan brukes som markør på behandlingsrespons og gjøre oss i stand til bedre å skreddersy terapi til disse pasientene. Vi vil også se nærmere på spesifikke bakteriesignaturer ved å identifisere bakterielt genmateriale i vevsprøver. Tanken er å finne forskjeller mellom bakterier som er tilstede i primærsvulsten og i metastaser. Tilsvarende vil vi se om det er felles bakteriesignatur for flere typer kreft med lav overlevelse
Søker: Arezo Kanani, lege i spesialisering gastrokirurgi
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 500.000
Presentasjon av prosjektet:
Tykk- og endetarmskreft er den andre mest vanlige kreftformen både hos kvinner og menn. Bekymringsverdig er den økte forekomsten blant den yngre befolkningen, spesielt aldersgruppen 20-39 år, samt den generelle økningen av nye tilfeller hvor det forventes opp mot 6700 årlige tilfeller i Norge i 2032-2036. Behandlingen har over lengre tid bestått av kirurgi inkludert cellegift og/eller stråling. De siste årene har fokuset vært rettet mot immunterapi (mer spesifikt immune checkpoint inhibitor), som har revolusjonert behandlingen av lungekreft, urinblærekreft og hudkreft. Håpet er at det tilsvarende kan bidra i behandlingen i tykk- og endetarmskreft.
ACROBATICC er en forskningsbiobank som samler inn blodprøver og prøver fra svulstvev hos pasienter operert for tykk- og endetarmskreft ved Stavanger Universitetssykehus etter deres samtykke. Så langt er over 1500 pasienter inkludert i studien. Da Stavanger Universitetssykehus dekker hele sør Rogaland fylke med nærmere 370 000 innbyggere gir dette en unik database som er representativ for resten befolkningen. Med data fra acrobaticc har vi unik mulighet til å vurdere risiko for komplikasjoner i forbindelse med operasjon, se om det er noen fellestrekk hos pasienter som kan vurderes for immunterapi og forhåpentligvis til og med legge grunnlaget for å starte en studie i fremtiden som omhandler immunterapiens rolle i behandlingen av tykk- og endetarmskreft.
Søker: Kristin Jonsdottir, Seksjonsleder Forskningspost og Biobank, Molekylærbiolog
Type støtte: Prosjektstøtte
Tildelt beløp: 1.011.000
Presentasjon av prosjektet:
I 2020 fikk en gruppe klinikere og forskere fra Stavanger Universitetssykehus (Onkologi, brystkirurgi, patologi) sammen med et konsortium av internasjonale samarbeidspartnere, et stort tilskudd fra EU. Rebecca-prosjektet (www.rebeccaproject.eu) Det overordnede målet for REBECCA-prosjektet er: å overvåke livskvaliteten til brystkreftpasienter som er rammet av komplekse kroniske tilstander (polynevropati, tretthet og osteoporose) etter fullført behandling ved å samle inn data fra den virkelige verden, og koble disse dataene til analyse av biologiske prøver for å avdekke biologiske mekanismer. Dette for å gi en mer personlig oppfølging for å forbedre deres livskvalitet, men også for å utvide bruken av REBECCA-plattformen til prostatakreftpasienter. FHF har bevilget penger til prosjektet for å dekke kostander til personell for å innsamling og analysering av biologisk material.