Tildelinger fra Folke Hermansens Fond 2019

Bevilget kr. 5 millioner.Nedenfor følger mottakernes egne presentasjoner av prosjektene:

Emiel A. M. Janssen

Tildelt kr. 700.000
Prosjekt: Biomarkers in breast cancer

Brystkreft er en sammensatt sykdom som kan arte seg svært forskjellig fra pasient til pasient. Svulstene kan ha veldig ulike egenskaper, noe som kan gi til dels store variasjoner i prognose, forløp og behandling. Østrogenpåvirkning har vist seg å spille en viktig rolle i en stor andel brystkrefttilfeller, noe som kan utnyttes i behandlingen ved hjelp av legemidlet Tamoxifen. Dette preparatet motvirker effekten av østrogen i brystvev, hindrer overdreven cellevekst og har vist seg å kunne redusere risikoen for tilbakefall. Men ikke alle kvinner har like god effekt, og det er derfor viktig å kunne identifisere de svulstene som responderer bra på tamoxifenbehandlingen, fra de som ikke reagerer i det hele tatt, det vil si er resistente. Denne studien vil undersøke funksjonen til såkalte biomarkører i brystkreftceller med tanke på tamoxifenresistens og tilbakefall. Formålet med denne studien er å finne potensielle biomarkører (spesielt mikroRNA) i kreftcellene som kan hjelpe oss å forutse hvilke pasienter som vil dra nytte av denne behandlingen, og hvilke som bør følge et annet behandlings- opplegg. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for Klinisk Epidemiologi, Universitetet i Århus/Danmark, Avdeling for Patologi, Avd. for Kirurgi (seksjon for Bryst og endokrin kirurgi) og Avd. for Hematologi og onkologi ved Stavanger Universitetssykehus.

Oddmund Nordgård

Tildelt kr. 500.000
Prosjekt: Clinical relevance of liquid biopsies in pancreatic cancer

Kreft i bukspyttkjertelen er en av de mest alvorlige kreftsykdommene vi har, og sjansene for å bli frisk igjen er som oftest ganske små. I dette prosjektet vil vi undersøke den kliniske betydningen av å påvise arvestoff fra svulstceller i blodprøver fra pasienter med kreft i bukspyttkjertelen. Vi vil dels undersøke om den nye metoden kan brukes til å påvise sykdommen tidlig, noe som er viktig for å kunne kurere sykdommen. I tillegg vil vi undersøke om metoden kan avsløre om cellegift-behandlingen virker eller ikke på et tidligere tidspunkt enn man kan med dagens metoder.

Irene Tveiterås Øvestad

Tildelt kr. 1.200.000
Prosjekt: Hvem har risiko for å få livmorhalskreft?

Et mindretall av kvinner som har en HPV-infeksjon, utvikler høygradig forstadier, og en liten andel av disse utvikler seg videre til livmorhalskreft. Biomarkører som kan påvise hvilken risiko den enkelte har for å utvikle livmorhalskreft, vil kunne hindre at mange kvinner i alle aldre blir unødvendig behandlet med kirurgi eller må ta biopsier for sikkerhets skyld.

I tillegg til HPV-viruset er det individuelle immunforsvaret en viktig faktor for å utvikle livmorhalskreft. Vår hypotese er at forskjeller i aktiviteten til gener relatert til immunforsvaret, kan være potensielle biomarkører for å skille mellom HPV-positive kvinner med høy eller lav risiko for å utvikle livmorhalskreft. Forskningsstøtten vi har mottatt, vil gjøre det mulig å analysere nærmere 400 gener relatert til immunforsvaret med dyp sekvensering. Vi vil sammenligne aktiviteten til gener i RNA isolert fra biopsier til HPV-positive kvinner som har eller ikke har utviklet høygradige forstadier. Forskjeller i aktiviteten til de analyserte genene kan potensielt skille mellom kvinner som trenger umiddelbar behandling, eller må ta en biopsi, og de som kan ha best nytte av tett oppfølging med cytologiske prøver. Vårt mål er at alle kvinner i screeningprogrammet for livmorhalskreft skal få riktig behandling og oppfølging og sikre riktig bruk av ressurser i helsevesenet.

Kjersti Tjensvoll

Tildelt kr. 1.200.000
Prosjekt: Molecular monitoring of breast cancer patients using liquid biopsies

Vi vet i dag at en andel av pasientene som er operert for brystkreft, opplever å få tilbakefall av kreftsykdommen 5-20 år etter de har fått diagnosen. Dette skyldes gjenværende kreftceller etter operasjon og behandling, såkalt minimal restsykdom, som ikke blir oppdaget med dagens teknologi. Høyresolusjons-bildeteknologi, som per i dag er ett av våre viktigste diagnostiske verktøy for påvisning av tilbakevendende kreftsykdom, klarer kun å påvise store grupper av kreftceller og ikke mikroskopisk kreftsykdom på grunn av lav følsomhet. Oppfølgingen av brystkreft-pasientene inkluderer regelmessige mammografi, ultralyd og kliniske undersøkelser for å avdekke tilbakevendende eller ny brystkreft. Dagens praksis inkluderer imidlertid ikke tidlig søk etter spredning av kreftsykdommen til andre organer. Hovedmålet for dette prosjektet er derfor å utvikle nye følsomme blodprøve-baserte diagnostiske metoder som gjør det mulig å overvåke sykdomsutviklingen til brystkreft-pasientene. På denne måten vil man kunne oppdage eventuell spredning av kreftsykdommen på et langt tidligere tidspunkt enn hva dagens diagnostiske verktøy gir mulighet for.

Kristin Jonsdottir

Tildelt kr. 500.000
Prosjekt: Prostata cancer biobank material

Kreft i prostata er den mest forkommende krefttype hos menn i Norge. I 2016 ble 5.118 nye tilfeller diagnostisert, og 957 døde av sykdommen. Stavanger universitetssjukehus har derfor etablert flere prosjekter de siste par årene for å forbedre diagnostikk og prognose for pasienter som blir rammet av denne kreftformen. Prosjekter som er blitt etablert, er blant annet et pilotprosjekt for å etablere en nasjonal vevsbiobank for prostatakreft. I tillegg har Stavanger universitetssjukehuset etablert et samarbeidsprosjekt med Karolinska Instituttet i Stockholm. Prosjektet tester ut en ny og mer spesifikk metode (STHLM3-testen) for å bestemme risiko for prostatakreft i blodet. Målet med studien er å minke antall falske positive prostata-biopsier.

Ved å forene disse to prosjektene fikk vi i 2017 støtte fra Folke Hermansen fond for å etablere en utvidet prostata-biobank med blod- og urin-prøver av pasienter med en positiv STHLM3-test og påvist prostatakreft med biopsi. Innsamlingen er godt i gang, og vi ønsker å inkludere totalt 200 pasienter med prøver, før, 3 og 12 måneder etter operasjon. Denne biobanken med vev, blodprøver og urin vil gi Stavanger universitetssjukehus muligheter til å undersøke sirkulerende markører (sirkulerende tumorceller, sirkulerende DNA/RNA, metabolitter) som kan si noe mer om utfallet av sykdommen (dvs. risiko for tilbakefall). Biobanken gir også muligheten til tettere nasjonalt samarbeid og unike muligheter for framtidige forskningsprosjekter.

Cecilie Fredvik Torkildsen

Tildelt kr. 100.000
Prosjekt: A phase of 0 Window-of-Opportunity study of novel and repurposed therapeutic agents in women triaged to primary surgery of ovarian cancer          

Eggstokkreft er den mest dødelige av de gynekologiske kreftsykdommene. I Norge får 500 kvinner diagnosen årlig. Høy dødelighet henger sammen med at sykdommen oftest oppdages ved langtkommet sykdom. Den beste tilgjengelige behandlingen av kreft i eggstokkene er kirurgi, og overlevelse er knyttet til hvor mye av svulstvevet man klarer å fjerne kirurgisk.

Ut fra forundersøkelser er det vanskelig å fastslå hvilke pasienter som vil ha nytte av kirurgisk behandling. Det er omfattende kirurgi, og dersom det ikke er mulig å fjerne omtrent alt synlig svulstvev, kan pasientene ha mer nytte av cellegift først. For å heve kvaliteten og seleksjonen har den kirurgiske behandlingen blitt sentralisert, og der man er i tvil om utbredelsen, tilbys det kikkhullsoperasjon som del av utredningen. Dette er en klinisk studie der kvinner med langtkommet operabel sykdom vil få tilbud om å delta. Etter kikkhullsoperasjon vil pasientene bli eksponert for legemidler med potensiell terapeutisk effekt i perioden mellom kikkhullsoperasjon og hovedoperasjon. Den tradisjonelle behandlingssløyfen endres ikke, men vi utnytter vinduet mellom de to operasjonene til å prøve ut nye terapeutiske legemidler på et tidspunkt der kreftcellene ennå ikke har blitt eksponert for annen behandling. Prosjektansvarlig er professor Line Bjørge, Haukeland universitetssjukehus.

Venke Irene Ueland

Tildelt kr. 300.000
Prosjekt: Eksistensielle erfaringer til kreftoverlevere

Prosjekteter et samarbeid mellom SUS og helsevitenskapelig fakultet ved UiS. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Venke Ueland.

Mange som har overlevd kreft, kan i etterkant streve med å komme til rette med livet sitt. Etter tallrike strålinger, cellegiftkurer og operasjoner er en endelig kreftfri! Men livet blir ikke som det en gang var. Senskader kan påvirke sosial yteevne, funksjonsnivå og arbeidsevne. Endringen i livssituasjon kan medføre en eksistensiell lidelse, der en strever med seg selv og sin retning for livet.

Både kreftpasienter og pårørende forteller om manglende informasjon om hvordan de skal takle hverdagen etter å ha fått kreft. Da må vi vite noe om hvordan de har det, hvordan de erfarer livet, og hva de trenger fra helsevesenets side. Denne innsikten i erfaringer og opplevelser av livssituasjon til kreftoverlevere vil på sikt bidra til at rehabiliteringstilbudet kan tilpasses bedre. Studien baseres på dybdeintervjuer med 15 - 20 personer som er ferdigbehandlet for kreft.

Kjetil Søreide

Tildelt kr. 500.000
Prosjekt: Mot skreddersydd behandling for tarmkreft og kreftspredning til lever

Kreft som oppstår i tykk- og endetarm er en folkesykdom, og stadig flere rammes av denne kreftformen. Mange pasienter kan tilbys behandling med sikte på å bli friske, og i hovedsak er kirurgisk fjerning av svulstvev den eneste måten å kurere sykdommen på. Hos enkelte pasienter med spredning til leveren (metastaser), kan kirurgisk fjerning tilbys. Både for svulster i tarmen og svulster som har satt seg i leveren, finnes i dag en rekke behandlingsmuligheter. Hvordan den enkelte pasient har effekt av de ulike behandlingene, vet vi per i dag for lite om. I ACROBATICC-studien som nå har inkludert over 1000 pasienter i Stavanger regionen, som er operert for kreft i tarmen eller i lever, så går vi i dybden på den genetiske informasjonen og biologiske oppførselen til de ulike svulstene. Blant annet undersøker vi hvordan immunforsvaret oppfører seg i svulstens nærmiljø, og ser på molekylære faktorer som kan gi bedre informasjon om terapivalg og overlevelse. Neste steg er å teste pasientens egne svulstceller i eksperimentelle forsøk for å kunne finne den beste persontilpassede behandlingen. Med bedre presisjon og med nye markører kan vi i fremtiden bedre styre valg av behandling og forbedre prognosen for pasientene.

Seneste utlysninger og tildelinger

Utlysning
Utlysning
12.12.2023

UTLYSNING AV FORSKNINGSMIDLER FOR 2024

Bevilget kr. 5 millioner.
Les mer
Utlysning
Utlysning
22.11.2022

Utlysning av forskningsmidler for 2023

Bevilget kr. 5 millioner.
Les mer