Bevilget kr. 5 millioner. Mottakernes egne presentasjoner av prosjektene
Prosjekt: Prostate cancer biobank material
Tildeling: Kr. 470.000
Kreft i prostata er den mest forkommende krefttype hos menn i Norge. I 2015 ble 5.061 nye tilfeller diagnostisert, og 1.045 døde av sykdommen. Derfor har også Stavanger universitetssjukehuset (SUS) dette emnet høyt på sin prioriteringsliste, og forskjellige prosjekter er blitt startet de siste årene.
Prosjekt: From PSA to Stockholm3
Tildeling: Kr. 1.000.000
Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftdiagnosen blant menn i Norge, og 1 av 7 menn vil i løpet av livet få diagnosen. Denne kreftformen har ulike forløp. Det betyr at hos noen vil den ikke spre seg, og en vil aldri får plager av kreften,; mens hos andre vil den kunne spre seg, og man vil dø av sykdommen, den. Den er behandlingskrevende. Det fins ingen god test på å finne de med denne alvorlige og behandlingskrevende prostatakreften. I dag brukes PSA, som er et enzym, som prostata eller prostatakreft produserer. Dette er dessverre svært unøyaktig til bruk i diagnostisering når man vil finne de pasientene med dårligst prognose på et tidlig tidspunkt.
Dette forskningsprosjektet tar i bruk en ny blodprøve for å øke treffsikkerheten i diagnostiseringen av behandlingskrevende prostatakreft. Målet er at vi skal klare å finne flere av de som trenger behandling på et tidligere tidspunkt, samtidig som vi kan redusere antallet pasienter som trenger å gjennomgå mer krevende undersøkelser for å avklare dette.
Vi gleder oss over å ha fått muligheten til å gjennomføre dette prosjektet, og gleder oss til å komme tilbake med mer informasjon om resultatene når disse foreligger.
Prosjekt: «Hvilke kvinner har risiko for å utvikle livmorhalskreft?»
Tildeling: Kr. 563.000
Det norske screeningprogrammet har ført til 30 % nedgang i forekomst og dødelighet av livmorhalskreft. I media har det den siste tiden vært fokus på at noen kvinner har fått feildiagnostisert en celleprøve og derfor utviklet kreft før den ble oppdaget. Dette er tragiske hendelser som skulle vært unngått, og viser at det er behov for mer forskning på årsakssammenhenger for denne sykdommen. Vårt hovedmål er å finne en biologisk markør som kan brukes for å påvise kvinner med reell risiko for å utvikle livmorhalskreft, og derfor kan gi en bedre utvelgelse av kvinner i screeningprogrammet som umiddelbart trenger å ta en biopsi, eller må behandles med kirurgisk fjerning av den delen av livmorhalsen som har celleforandringer. 90 % av alle kvinner som har en HPV infeksjon, får ingen forstadier til livmorhalskreft, og forskning har vist at immunforsvaret spiller en viktig rolle. Ved bruk av ny teknologi vil vi undersøke biologisk prøvemateriale for å kartlegge hva som skjer med immunforsvaret hos kvinner som har en HPV-infeksjon. Ved å se på hvilke gener som er aktivert, vil vi leite etter biologiske forskjeller hos de som utvikler høygradig forstadium til livmorhalskreft, og de som ikke gjør det.
Prosjekt: EMAST and molecular biomarkers in primary and metastatic colorectal cancer
Tildeling: Kr. 660.000
Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, og årlig får mer enn 5.800 menn og kvinner denne sykdommen. Fem års overlevelsen etter kirurgi er rundt 80%, men det er fortsatt mange pasienter som dør av sykdomsspredning. Persontilpasset behandling, både ved kirurgiske teknikker og andre tilleggsbehandlinger, gjør at flere kan behandles.
Kreftsykdommen oppfører seg imidlertid ulikt fra person til person, og bedre forståelse av sykdommens biologiske oppførsel er nødvendig for å bedre overlevelsen hos flere pasienter.
Ved bedre å forstå samspillet mellom kreftsvulst, genetiske endringer og pasientens immunsystem kan man mer nøyaktig anslå behandlingsvalg og gi nye muligheter som er tilpasset den enkelte pasient. I vår forskningsgruppe vil analyser fra biologisk materiale, fra pasienter som har samtykket og blir behandlet for tykk- og endetarmskreft ved Stavanger universitetssjukehus, bli nøyere undersøkt. Vi ønsker å finne markører i kreftsvulsten og dens omgivelser som kan bedre klassifisere sykdommen. Dette vil vi gjøre ved å bruke nye og dels avanserte molekylære tester for å kartlegge sykdommens oppførsel. Ved å bedre forstå individuelle forskjeller i kreftsvulsten, og kroppens reaksjon på denne, vil vi kunne gi bedreog mer nøyaktig kreftbehandling i fremtiden.
Prosjekt: Clinical relevance of liquid biopsies in pancreatic cancer
Tildeling: Kr. 1.807.000
Kreft i bukspyttkjertelen er en svært alvorlig sykdom, som har lav langtidsoverlevelse. I 2015 fikk 825 mennesker diagnosen bukspyttkjertelkreft i Norge, og trenden er dessverre at antall nye tilfeller per år øker. Den høye dødeligheten henger sammen med at sykdommen som oftest oppdages på et så sent stadium at operasjon ikke er mulig, samt at det er liten effekt av kjemoterapi og stråling. Påvisning av genmateriale (DNA) fra svulstceller i blodprøver (såkalt sirkulerende tumor DNA) ser ut til å være en lovende markør for sykdomsprognose, og for overvåkning av behandlingseffekt ved en rekke kreftformer. I denne studien vil vi undersøke om påvisning og karakterisering av sirkulerende tumor DNA kan hjelpe oss til å oppdage sykdommen tidligere, samt fortelle noe om prognose og behandlingseffekt hos pasienter som behandles for kreft i bukspyttkjertelen. Tanken er at sirkulerende tumor DNA i framtiden skal kunne gjøre oss bedre i stand til å påvise sykdommen tidlig, og til å skreddersy behandlingen for hver enkelt pasient, både ved oppstart, endring og avslutning av behandling. Når vi påviser at behandlingen ikke lenger har effekt, er det ønskelig å skifte eller avslutte behandlingen så snart som mulig for å unngå unødvendige bivirkninger for pasientene og kostnader for samfunnet. Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger universitetssjukehus og Haukeland universitetssjukehus
Prosjekt: Clinical relevance of liquid biopsies in pancreatic cancer
Tildeling: Kr. 500.000
Klinisk relevans av sirkulerende tumor-DNA ved kreft i bukspyttkjertelen
Prosjektet hører sammen med det foregående – Morten Lapins:
Kreft i bukspyttkjertelen er en svært alvorlig sykdom, som har lav langtidsoverlevelse. I 2015 fikk 825 mennesker diagnosen bukspyttkjertelkreft i Norge og trenden er dessverre at antall nye tilfeller per år øker. Den høye dødeligheten henger sammen med at sykdommen som oftest oppdages på et så sent stadium at operasjon ikke er mulig, samt at det er liten effekt av kjemoterapi og stråling.
Påvisning av genmateriale (DNA) fra svulstceller i blodprøver (såkalt sirkulerende tumor DNA) ser ut til å være en lovende markør for sykdomsprognose, og for overvåkning av behandlingseffekt ved en rekke kreftformer. I denne studien vil vi undersøke om påvisning og karakterisering av sirkulerende tumor DNA kan hjelpe oss til å oppdage sykdommen tidligere, samt fortelle noe om prognose og behandlingseffekt hos pasienter som behandles for kreft i bukspyttkjertelen. Tanken er at sirkulerende tumor DNA i framtiden skal kunne gjøre oss bedre i stand til å påvise sykdommen tidlig og til å skreddersy behandlingen for hver enkelt pasient, både ved oppstart, endring og avslutning av behandling. Når vi påviser at behandlingen ikke lenger har effekt, er det ønskelig å skifte eller avslutte behandlingen så snart som mulig for å unngå unødvendige bivirkninger for pasientene og kostnader for samfunnet. Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus og Haukeland Universitetssjukehus.