Mottakernes egne presentasjoner av prosjektene.
Søker:Martin Watson
Type støtt:Ph.D-stipend, prosjektstøtte
Bevilget:Kr. 2.400.000
Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, og årlig får mer enn 3.800 menn og kvinner denne sykdommen. Fem års overlevelsen etter kirurgi er rundt 80%, men det er fortsatt mange pasienter som dør av sykdomsspredning. Persontilpasset behandling både ved kirurgiske teknikker og andre tilleggsbehandlinger gjør at flere kan behandles. Kreftsykdommen oppfører seg imidlertid ulikt fra person til person, og bedre forståelse av sykdommens biologiske oppførsel er nødvendig for å bedre overlevelsen hos flere pasienter. Ved bedre å forstå samspillet mellom kreftsvulst, genetiske endringer og pasientens immunsystem kan man mer nøyaktig anslå behandlingsvalg og gi nye muligheter som er tilpasset den enkelte pasient. I vår forskningsgruppe vil analyser fra biologisk materiale, fra pasienter som har samtykket og blir behandlet for tykk- og endetarmskreft ved Stavanger Universitetssjukehus, bli nøyere undersøkt. Vi ønsker å finne markører i kreftsvulsten og dens omgivelser som kan bedre klassifisere sykdommen. Dette vil vi gjøre ved å bruke nye og dels avanserte molekylære tester for å kartlegge sykdommens oppførsel. Ved bedre å forstå individuelle forskjeller i kreftsvulsten, og kroppens reaksjon på denne, vil vi kunne gi bedre og mer nøyaktig kreftbehandling i fremtiden.
Søker:Hartwig Kørner
Type støtt:Prosjekt
Bevilget:Kr. 300.000
Kreft i tykk- og endetarm er en av de hyppigste kreftsykdommer i Norge som rammer begge kjønn. Hvert år får om lag 4500 nye pasienter denne diagnosen, og ca. 20% vil ha spredning når sykdommen oppdages. Mens sykdommen i dette avansert stadium tidligere var knyttet til svært høy dødelighet og kort levetid, har leveutsiktene blitt mye bedre de siste årene. Dette skyldes mer aggressiv behandling med både cellegift og kirurgi.Kirurgisk behandling kan være viktig for å lindre plagsomme symptomer som blødning fra tarmen eller dårlig passasje gjennom mage-tarmkanalen. Videre er det i dag mye vanligere å tilby pasienter operativ behandling av spredning, ofte i kombinasjon med cellegiftbehandling. Det er imidlertid lite kunnskap omkring omfang og effekt av kirurgisk behandling ved langt kommet kreft i tykk- og endetarm. Dette prosjekt skal ved hjelp av Norsk kvalitetsregister for kreft i tykk- og endetarm undersøke i hvilken grad kirurgi ved metastasert kreft i tykk- og endetarm gjennomføres, hvilke pasienter som velges til operasjon, sykelighet og dødelighet knyttet til behandlingen, samt hvilken overlevelse som kan oppnås. Videre skal det undersøkes i hvilken grad det utføres kirurgisk behandling av spredning av kreft etter at primærsvulsten er fjernet.
Søker:Irene T. Øvestad
Type støtt:Prosjekt
Bevilget:Kr. 700.000
Årsaken til livmorhalskreft er kreftfremkallende HPV virus og hvert år oppdages og behandles 3000 norske kvinner med høygradig forstadier til livmorhalskreft (CIN2-3). Den nasjonale masseundersøkelsen er årsaken til en kraftig nedgang av livmorhalskreft blant norske kvinner. Celleforandringer påvises i en cytologisk prøve som rutinemessig blir tatt hvert 3. år og som brukes til å mikroskopere celler fra livmorhalsen.
Store internasjonale studier har vist at det er større sjanse for å oppdage celleforandringer dersom man først påviser om en kvinne er HPV positiv eller ikke og deretter mikroskoperer alle som har en HPV infeksjon. Kvinner som er HPV negativ er ikke i risikogruppen det er derfor forsvarlig å ta ny cytologisk prøve etter 5 år. Dette kalles HPV primærscreening og nylig har Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland fylke startet et prøveprosjekt på en gruppe kvinner i det norske screeningprogrammet mot livmorhalskreft. I den forbindelse har vi startet en studie av kvinner som er innkalt til Gynekologisk Poliklinikk på Stavanger Universitetssjukehus for å ta en biopsi for å bekrefte eller avkrefte om de har høygradige celleforandringer. I denne studien vil vi sammenligne forskjeller i ny og gammel metode å screene for livmorhalskreft. Vi ønsker å finne mer nøyaktige metoder som kan påvise kvinner med reell risiko for å utvikle kreft.
Søker:Håvard Søiland
Type støtt:Prosjekt
Bevilget:Kr. 400.000
Hensikten med dette studiet er å lete etter nye genetiske markører i blodbanen som kan bidra til bedre oppfølging av kvinner behandlet for brystkreft. Typisk for denne folkesykdommen er sene tilbakefall på opptil 20 år etter behandlingen er fullført.
Vår hypotese er at de nye molekylærbiologiske markørene kan oppdage tilbakefall på et tidligere stadium enn det vi kan i dag, slik at man har muligheten til forlenget behandling og utrydding av disse kreftcellene mens de ennå er i fåtall.
I denne studien vil opererte brystkreftpasienter gi blodprøver hver 6. måned i over 10 år.
Vi søker å etablere robuste analysemetoder som muliggjør sikker påvisning av gen-markører (microRNA og fritt sirkulerende tumor DNA) samt sirkulerendetumor celler i blodbanen. Blodprøvene skal finkjemmes for slike biologiske markører, som vi
vet kan lekke ut fra små bortgjemte kreftsvulster i kroppen (mikrometastaser) og i tillegg fra
sovende kreftceller som oppholder seg i beinmargen.
Håpet er at denne strategien kan bidra til å øke overlevelsen for brystkreftpasientene i årene som kommer.
Prosjektet er et samarbeid mellom brystkreftkirurger, molekylærbiologer/forskere, kreftleger og patologer på Stavanger Universitetssjukehus.
Søker:Håvard Søiland
Type støtt:Prosjekt
Bevilget:Kr. 200.000
Denne komparative kvalitative studien følger syv amerikanske og 14 norske kvinner fra tidspunktet like etter kirurgisk behandling (mastektomi eller mastektomi med primær rekonstruksjon) og fram til eventuell etterbehandling er avsluttet ett år etter diagnosen. Datainnsamlingen foregår gjennom fire metodiske tilnærminger: a) ekspressiv skriving; b) semistrukturert dybdeintervju; c) brystbiografi; og d) narrativt dybdeintervju.
Hovedmålet for prosjektet er å undersøke hvilke relasjonelle, mentale, kroppslige og identitetsorienterte prosesser brystkreftpasienter går gjennom, samt kartlegge behov for psykososial støtte og oppfølging.
Et annet mål er å forstå mer om tilpasning til tap av bryst eller rekonstruksjon, samt hvordan sosiale og kulturelle faktorer kan sette preg på personlige sykdomsopplevelser.
Et tredje mål med studien er å implementere og evaluere en selvhjelpsintervensjon: ekspressiv skriving, som oppmuntrer til å sette ord på vanskelige tanker og følelser knyttet til det å få brystkreft. Deltakernes tekster blir analysert som del av datamaterialet.
Det er første gang ekspressiv skriving inngår i en norsk vitenskapelig studie. ”I am not the same” ble designet av forskere ved SUS og utføres i samarbeid mellom Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus og Department of Nursing ved The University of Texas, MD Anderson Cancer Center (MDACC) i Houston, USA.
Prosjektleder, Norge: Birgitta Haga Gripsrud (SUS), kulturviter, PhD. Postdoktor
Prosjektleder, USA: Kelly Brassil (MDACC), sykepleier, PhD. Director of Nursing
Innovation & Research