Folke Hermansen Fond

Tildelinger fra Folke Hermansens Fond 2020

Skrevet mandag 18. mai 2020

Bevilget kr. 5 millioner. Nedenfor følger mottakernes egne presentasjoner av prosjektene:

Kjersti Tjensvoll, PhD, forsker, Avdeling for blod og kreftsykdommer, SUS

Tildelt kr. 299.000

Prosjekt: Langtidsoppfølging av pasienter med opererbar brystkreft ved hjelp av flytende biopsier

Formålet med prosjektet er å utvikle nye diagnostiske metoder for bedre oppfølging av pasienter med opererbar brystkreft.

En sentral utfordring ved brystkreft er at pasientene har en kontinuerlig risiko for tilbakefall av sykdommen, samtidig som det per i dag mangler følsomme metoder og god oppfølging for å oppdage systemiske tilbakefall tidlig.

Prosjektet er basert på analyser av prøvemateriale fra vår regionale prospektive brystkreft biobank (PBCB). I denne biobanken samler vi inn vev, blod og urin henholdsvis hver 6. og 12. måned fra 1253 kvinner som er operert for brystkreft ved Stavanger universitetssjukehus og Haukeland universitetssjukehus. I forskningsprosjektet vil vi søke i blodprøvene etter biomarkører som kan påvise tilbakefall av sykdommen tidligere enn dagens billeddiagnostikk. Biomarkørene vi vil undersøke, omfatter sirkulerende tumor DNA (cellefritt DNA fra døde kreftceller), sirkulerende kreftceller, sirkulerende metabolitter (små molekyler i cellenes stoffskifte) og mikro-RNA i ekstracellulære vesikler (små nukleinsyrer i vesikler som skilles ut av celler). Alle disse størrelsene ser ut til å kunne gi informasjon om gjenværende kreftsykdom hos pasienter som har fått kreftsvulsten fjernet ved operasjon.

I tillegg vil vi sammenligne den innsamlede informasjonen ved avanserte statistiske analyser og kunstig intelligens.

Emilius A.M. Janssen, prof. i molekylærpatologi, SUS/UiS/Patologi

Tildelt kr. 550.000

Prosjekt: Glykomikk i brystkreft; innflytelse av glukose og karbohydrater i utvikling av brystkreft

Formålet er å undersøke glykosylering i vev av brystkreftpasienter med en unik metode som kan vise oss hvor i vevet, hvilke type glykosylering har skjedd og hvilke proteiner har endret seg.

Diabetes og overvekt er kjente risikofaktorer for utvikling av brystkreft, glukose (sukker), insulin og karbohydrater spiller en stor rolle i dette. I denne studien vil vi undersøke det glykomet (=en samlebetegnelse på alt det sukkeret som en celle eller en organisme produserer) i brystkreft pasienter som ble inkludert i ERAS (=early recovery after surgery) studien. Disse pasienter ble likt fordelt over to grupper; en gruppe som fikk høy dose glukose/karbohydrater før operasjonen (=ERAS protokollen) og en gruppe som måtte faste før operasjonen. I begge gruppene forventer vi at glykomet har endret seg, dvs. at ikke bare mengde med glukose, insulin og karbohydrater har endret seg men at glykosyleringen har endret seg også. Glykosylering er påhekting av sukker (karbohydrat, monosakkarider eller polysakkarider, glukose, galaktose etc.) på proteiner, fett eller andre molekyler.

Glykosyleringen sikrer proteinenes korrekte plassering i membraner, i tillegg fungerer glykosylering som et merke for gjenkjenning mellom proteiner og mellom celler, og er derfor viktig for signaler, koordinering og differensiering i organismen.

Britt Sætre Hansen, seniorrådgiver SUS, prof. UiS:

Tildelt kr. 500.000

Prosjekt: Tilbakeføring til arbeidslivet: Brystkreftoverleveres og deres arbeidsgiveres erfaringer

Formålet med prosjektet er å innhente mer kunnskap om hvordan brystkreft(BK)-overlevere og arbeidsgivere erfarer BK- overleveres tilbakeføring til arbeidslivet.

Å få en brystkreftdiagnose og gjennomgå medisinsk kreftbehandling er en tøff og langvarig og livstruende prosess som reduserer fysisk funksjon og arbeidsevne. I en tidligere studie (Aunan et al., 2018) beskriver BK-overleverne tilbakeføringsprosessen til vanlig arbeidsliv som spesielt utfordrende. Informantene erfarer at arbeidsplasser mangler kunnskap om senskader etter behandling av BK, og i liten grad innhenter nødvendige informasjon slik at en realistisk tilbakeføringsplan kan utarbeides i samarbeid med brystkreftoverleveren selv.

Studien vil ha et kvalitativt og eksplorerende design. Vi vil bruke fokusgruppe-intervju og individuelle intervju med brystkreftoverlevere og arbeidsgivere til å utvikle mer kunnskap om temaet.

Aunan, S. T., Wallgren, G. C., & Sætre Hansen, B.: Breast cancer survivors' experiences of dealing with information during and after adjuvant treatment: A qualitative study. Journal of clinical nursing (2018).

Karin Hestnes, lege i spesialisering, Avdeling for blod- og kreftsykdommer ved SUS

Tildelt kr. 941.000

Prosjekt: Terapeutiske konsekvenser av sirkulerende tumor-DNA ved bukspyttkjertelkreft

Formålet er å bidra til bedre behandling og overlevelse for pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Bukspyttkjertelkreft er en av de mest dødelige kreftformene vi kjenner til. Det oppdages rundt 800 nye tilfeller hvert år i Norge og kun 8 % lever lenger enn fem år etter diagnosetidspunkt.

I blodprøver fra pasienter med kreft kan man finne DNA fra kreftcellene, såkalt sirkulerende tumor-DNA (ctDNA). Analyse av ctDNA kan gi et mer korrekt bilde av mutasjonstatus i svulsten sammenliknet med en tradisjonell vevsprøve, som representerer en liten del av svulsten. Vi vil sammenlikne kliniske oppfølgingsdata med ctDNA-analyser fra pasientene for å blant annet se om ctDNA kan brukes til å overvåke behandlingseffekt og videre utvikling av kreftsykdommen. I tillegg ønsker vi å etablere et nytt genpanel for å identifisere både de hyppigste mutasjonene ved bukspyttkjertelkreft samt gener som kan ha betydning for valg av behandling. Ved å karakterisere ctDNA og sammenlikne det med vevsprøver i en ny nordisk studie vil man få kunnskap som kan brukes til persontilpasset behandling i framtiden.

Hypotesen vår er at ctDNA vil være nyttig både for å oppdage utvikling av kreften på et tidligere tidspunkt enn ved dagens metoder, samt at det kan være nyttig for valg av behandling.

Oddmund Nordgård, prof., Avdeling for blod- og kreftsykdommer ved SUS

Tildelt kr. 900.000

Prosjekt: Terapeutiske konsekvenser av sirkulerende tumor DNA ved kreft i bukspyttkjertelen

Formålet er å bidra til bedre behandling og overlevelse for pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Kreft i bukspyttkjertelen er en alvorlig sykdom med svært dårlig prognose for pasientene som rammes. Det er derfor et stort behov for bedre diagnostikk og behandling for denne pasientgruppen.

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke den terapeutiske betydningen av å påvise og karakterisere sirkulerende tumor DNA (ctDNA) i blodprøver fra pasientene. ctDNA er DNA som frigjøres fra døende kreftceller og skilles ut i blodbanen.

Vi vil i studien påvise og karakterisere ctDNA ved hjelp to ultrafølsomme metoder: en lokalt utviklet metode, kalt HYTEC-seq, og en ny metode som etableres i samarbeid med professor Filip Janku ved MD Anderson Cancer Center (MDACC) i Houston.

Vi vil i dette prosjektet utvide HYTEC-seq metoden med gener som er relevante for målrettet biologisk behandling og anvende den på blodprøver samlet inn i en ny nordisk studie av bukspyttkjertelkreft (PePaCaN).

I denne studien vil vi i samarbeid med Karolinska Institutet i Stockholm undersøke om genetisk kartlegging av ctDNA, sammenholdt med tilsvarende analyser av primærsvulsten, kan brukes til å foreslå ny persontilpasset og målrettet behandling for pasientene.

Videre vil vi anvende MDACC-metoden på tidligere innsamlede blodprøver i den regionale PACT- ACT studien, hvor vi undersøker om endringer i ctDNA nivå kan avsløre behandlingssvikt hos pasienter med langtkommet bukspyttkjertelkreft tidligere enn ved rutineundersøkelser. Dette vil gjøre det mulig å skifte behandling tidligere og å redusere unødvendig behandling og bivirkninger.

Marcus Roalsø, lege i spesialisering og stipendiat ved Gastroenterologisk kirurgisk avd.

Tildelt kr. 500.000

Prosjekt: Endringer i stoffskiftet og immunologiske forhold i bukspyttkjertelkreft

Formålet med prosjektet vårt er å undersøke vevsmateriale fra pasienter behandlet for bukspyttkjertelkreft ved Stavanger universitetssjukehus i detalj for å identifisere pasientgrupper som svarer på målrettet behandling.

Kreft i bukspyttkjertelen er spådd å bli den nest dødeligste kreftformen i løpet av få år. Dette kommer i stor grad av at tilstanden oppdages sent og sprer seg på et tidlig stadium. Selv om svulsten kan opereres bort, er likevel kun ti prosent av pasientene i live etter fem år.

Den iøynefallende effekten av immunterapi, sett i andre kreftformer, har ikke slått til for kreft i bukspyttkjertelen. Derimot har nye cellegiftkurer og behandlingsstrategier vist lovende resultater for å kunne bremse sykdomsutviklingen. Utfordringen er å vite hvilke pasienter som svarer på en bestemt behandling.

Et kjennetegn til kreftceller er endret stoffskifte, noe som påvirker cellevekst samt faktorer relatert til immunforsvaret. Ved bruk av ny teknologi kan kreftsvulster klassifiseres med økt presisjon på et molekulært nivå. Slik kan kreftceller hentet fra pasienter med bukspyttkjertelkreft grupperes og undersøkes nærmere.

Det er over flere år samlet inn vevsmateriale fra pasienter behandlet for bukspyttkjertelkreft ved Stavanger universitetssjukehus.

Hartwig Kørner, overlege Gastrokirurgisk avd., prof I UiB

Tildelt kr. 350.000

Prosjekt: NORWAIT studien – nasjonal observasjonsstudie av «Watch & Wait» for pasienter med klinisk komplett respons etter preoperativ kjemo-radioterapi for endetarmskreft

Formålet med studien er å bidra til å unngå overbehandling i form av en stor og unødvendig operasjon ved endetarmskreft.

Kreft i tykk- og endetarm er en av de hyppigste kreftsykdommer i verden. Hvert år diagnostiseres omtrent 4500 nye tilfeller i Norge.

En betydelig gruppe av pasienter med avansert endetarmskreft får preoperativ stråling kombinert med cellegift for å få svulsten til å krympe med tanke på en bedre operasjon i neste omgang. Hos 15-20% vil forbehandlingen resultere i at svulsten går helt tilbake og kan ikke lenger påvises ved klinisk undersøkelse, såkalt klinisk komplett respons. Noen studier viser at man kan observere pasientene med klinisk komplett respons innenfor et tett oppfølgingsprogram, og ca. 70% vil ikke oppleve at svulsten kommer tilbake. Om lag 30% vil oppleve gjenvekst av svulsten og trenge operasjon. På denne måten er det en god del pasienter som kan unngå en stor og omfattende operasjon som ofte innebærer utlagt tarm, mens det er vist at operasjon for gjenvekst av svulsten gir like gode resultater som primær operasjon av svulsten. Så langt ansees Watch & Wait tilnærmingen som eksperimentell, og kan foreløpig ikke anbefales på generelt grunnlag. Litteraturen er begrenset og preget av seleksjon, slik at det er vanskelig å trekke faste konklusjoner.

NORWAIT studien er en norsk multisenterstudie som pågår på alle norske universitetssykehus og Sørlandet Sykehus. Studien er formelt forankret ved SUS, og drives i regi av Norsk Gastro-Intestinal Cancer Gruppe (NGICG), https://helse-stavanger.no/kliniske- studier/norwait-studien-systematisk-observasjon-etter-neoadjuvant-straling-for- endetarmskreft . I denne studien vil pasienter med klinisk komplett respons tilbys observasjon innenfor et tett oppfølgingsprogram. Ved å koble studiedata mot nasjonale data fra Kreftregisteret, vil resultatene bli satt i en nasjonal kontekst. Ved å kunne gjøre rede for alle grupper med endetarmskreft, vil resultater fra NORWAIT studien kunne skaffe viktig kunnskap om Watch & Wait tilnærmingen ved klinisk komplett respons, og være av mer allmenn gyldighet enn resultater fra enkelte sykehus. På denne måten kan denne studien bidra til å unngå overbehandling i form av en stor og unødvendig operasjon.

Tore Grimstad, overlege gastroenterologisk seksjon SUS, førsteamanuensis UiB

Tildelt kr. 260.000

Prosjekt: Tykktarmbetennelse forårsaket av immunterapi mot kreftsykdom

Formålet er å undersøke hvordan sammensetningen av tykktarmsbakterier - mikrobiomet - påvirker immunsystemet og sykdomsaktiviteten i tarmen ved immunmediert kolitt og inflammatorisk tarmsykdom.

Immunmediert kolitt er en tykktarmbetennelse forårsaket av immunterapi mot kreft, mens inflammatorisk tarmsykdom (eng. IBD) består av to kroniske betennelsestilstander i mage- tarm kanalen av ukjent årsak, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Moderne kreftbehandling omfatter såkalte immunologiske «sjekkpunkt-hemmere», som består av spesifikke antistoffer som stimulerer kroppens egne immunceller til å angripe svulstvev. Behandlingen medfører mage-tarm relaterte bivirkninger, inkludert immunmediert kolitt i opptil 20% av tilfellene.

Både immunmediert kolitt og IBD gir samme symptomer, oftest i form av blodig diare, og slimhinneforandringene er også til forveksling like. Tilstandene responderer også på samme type medikamentell behandling. Tarmens bakteriesammensetning ser ut til å ha betydning for utviklingen og forløpet av flere sykdommer, inkludert IBD.

I dette samarbeidsprosjektet mellom Stavanger Universitetsjukehus og Universitetet i Stavanger vil vi undersøke hvordan sammensetningen av tarmbakterier - mikrobiomet - kan påvirke sykdomsaktivitet og sykdomsforløp ved immunmediert kolitt i forhold til IBD. Vi vil også studere hvordan immunsystemet påvirkes av bakteriefloraen ved de to tilstandene. Vi ønsker å fokusere på en spesifikk del av bakteriefloraen i tarmen, det eukaryote mikrobiomet.

En søker til et postdokstipend

Tildelt kr. 700.000

Denne tildelingen er «satt på vent» pga endret stillingsforhold.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Fortsetter du å benytte denne nettsiden, godtar du bruken av informasjonskapsler.
Mer om informasjonskapslerLukk X