Folke Hermansen Fond

Tildelinger fra Folke Hermansens Fond 2017

Skrevet tirsdag 30. januar 2018

Bevilget kr. 5 millioner. Mottakernes egne presentasjoner av prosjektene

Emiel A. M. Janssen

Prosjekt: Prostate cancer biobank material
Tildeling: Kr. 470.000

 

Kreft i prostata er den mest forkommende krefttype hos menn i Norge. I 2015 ble 5.061 nye tilfeller diagnostisert, og 1.045 døde av sykdommen. Derfor har også Stavanger universitetssjukehuset (SUS) dette emnet høyt på sin prioriteringsliste, og forskjellige prosjekter er blitt startet de siste årene.

  1. For de første er SUS med i et nasjonalt pilotprosjekt for å etablere en nasjonal biobank for kreft. Avdeling for patologi deltar i dette prosjektet som vil samle inn frosset vev fra prostata ifølge en nasjonal prosedyre. Denne biobanken vil være tilgjengelig for alle deltakere og dermed gi tettere nasjonalt samarbeid og nasjonale studier.
  2. Et annet samarbeidsprosjekt med navn «Screening for prostatic cancer beyond the use of PSA» har nettopp startet. Dette prosjektet vil teste ut en ny metode (STHLM3-testen) for diagnostisering av prostatakreft i blod. Prosjektet er et samarbeid med Karolinska Instituttet i Stockholm og vil undersøke 8.000 menn med denne nye testen. Den skal være like sensitiv, men mye mer spesifikk enn den nåværende testen. Målet med studien er å minke antall falske positive prostata biopsier. Dette prosjektet ledes av dr. Svein Kjosavik.
  3. I det nåværende prosjektet vil vi samle inn blod og urin fra alle menn som kommer inn til SUS med et positivt resultat fra STHLM3-testen (dvs. at det er stor sannsynlighet for at de har prostatakreft). Blodprøver og urin vil gi oss muligheter til å undersøke sirkulerende markører (sirkulerende tumorceller, sirkulerende DNA/RNA, metabolitter) som kan si noe mer om utfallet av sykdommen (dvs. risiko for tilbakefall). Biobanken vil gi mange nye muligheter for framtidig forskning i tillegg.

Cathrine Alvær Vinje

Prosjekt: From PSA to Stockholm3
Tildeling: Kr. 1.000.000

 

Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftdiagnosen blant menn i Norge, og 1 av 7 menn vil i løpet av livet få diagnosen. Denne kreftformen har ulike forløp. Det betyr at hos noen vil den ikke spre seg, og en vil aldri får plager av kreften,; mens hos andre vil den kunne spre seg, og man vil dø av sykdommen, den. Den er behandlingskrevende. Det fins ingen god test på å finne de med denne alvorlige og behandlingskrevende prostatakreften. I dag brukes PSA, som er et enzym, som prostata eller prostatakreft produserer. Dette er dessverre svært unøyaktig til bruk i diagnostisering når man vil finne de pasientene med dårligst prognose på et tidlig tidspunkt.

Dette forskningsprosjektet tar i bruk en ny blodprøve for å øke treffsikkerheten i diagnostiseringen av behandlingskrevende prostatakreft. Målet er at vi skal klare å finne flere av de som trenger behandling på et tidligere tidspunkt, samtidig som vi kan redusere antallet pasienter som trenger å gjennomgå mer krevende undersøkelser for å avklare dette.

Vi gleder oss over å ha fått muligheten til å gjennomføre dette prosjektet, og gleder oss til å komme tilbake med mer informasjon om resultatene når disse foreligger.

Irene Tveiterås Øvestad

Prosjekt: «Hvilke kvinner har risiko for å utvikle livmorhalskreft?»
Tildeling: Kr. 563.000

Det norske screeningprogrammet har ført til 30 % nedgang i forekomst og dødelighet av livmorhalskreft. I media har det den siste tiden vært fokus på at noen kvinner har fått feildiagnostisert en celleprøve og derfor utviklet kreft før den ble oppdaget. Dette er tragiske hendelser som skulle vært unngått, og viser at det er behov for mer forskning på årsakssammenhenger for denne sykdommen. Vårt hovedmål er å finne en biologisk markør som kan brukes for å påvise kvinner med reell risiko for å utvikle livmorhalskreft, og derfor kan gi en bedre utvelgelse av kvinner i screeningprogrammet som umiddelbart trenger å ta en biopsi, eller må behandles med kirurgisk fjerning av den delen av livmorhalsen som har celleforandringer. 90 % av alle kvinner som har en HPV infeksjon, får ingen forstadier til livmorhalskreft, og forskning har vist at immunforsvaret spiller en viktig rolle. Ved bruk av ny teknologi vil vi undersøke biologisk prøvemateriale for å kartlegge hva som skjer med immunforsvaret hos kvinner som har en HPV-infeksjon. Ved å se på hvilke gener som er aktivert, vil vi leite etter biologiske forskjeller hos de som utvikler høygradig forstadium til livmorhalskreft, og de som ikke gjør det.

Martin Watson

Prosjekt: EMAST and molecular biomarkers in primary and metastatic colorectal cancer
Tildeling: Kr. 660.000

Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, og årlig får mer enn 5.800 menn og kvinner denne sykdommen. Fem års overlevelsen etter kirurgi er rundt 80%, men det er fortsatt mange pasienter som dør av sykdomsspredning. Persontilpasset behandling, både ved kirurgiske teknikker og andre tilleggsbehandlinger, gjør at flere kan behandles.

Kreftsykdommen oppfører seg imidlertid ulikt fra person til person, og bedre forståelse av sykdommens biologiske oppførsel er nødvendig for å bedre overlevelsen hos flere pasienter.

Ved bedre å forstå samspillet mellom kreftsvulst, genetiske endringer og pasientens immunsystem kan man mer nøyaktig anslå behandlingsvalg og gi nye muligheter som er tilpasset den enkelte pasient. I vår forskningsgruppe vil analyser fra biologisk materiale, fra pasienter som har samtykket og blir behandlet for tykk- og endetarmskreft ved Stavanger universitetssjukehus, bli nøyere undersøkt. Vi ønsker å finne markører i kreftsvulsten og dens omgivelser som kan bedre klassifisere sykdommen. Dette vil vi gjøre ved å bruke nye og dels avanserte molekylære tester for å kartlegge sykdommens oppførsel. Ved å bedre forstå individuelle forskjeller i kreftsvulsten, og kroppens reaksjon på denne, vil vi kunne gi bedreog mer nøyaktig kreftbehandling i fremtiden.  

Morten Lapin

Prosjekt: Clinical relevance of liquid biopsies in pancreatic cancer
Tildeling: Kr. 1.807.000

Kreft i bukspyttkjertelen er en svært alvorlig sykdom, som har lav langtidsoverlevelse. I 2015 fikk 825 mennesker diagnosen bukspyttkjertelkreft i Norge, og trenden er dessverre at antall nye tilfeller per år øker. Den høye dødeligheten henger sammen med at sykdommen som oftest oppdages på et så sent stadium at operasjon ikke er mulig, samt at det er liten effekt av kjemoterapi og stråling. Påvisning av genmateriale (DNA) fra svulstceller i blodprøver (såkalt sirkulerende tumor DNA) ser ut til å være en lovende markør for sykdomsprognose, og for overvåkning av behandlingseffekt ved en rekke kreftformer. I denne studien vil vi undersøke om påvisning og karakterisering av sirkulerende tumor DNA kan hjelpe oss til å oppdage sykdommen tidligere, samt fortelle noe om prognose og behandlingseffekt hos pasienter som behandles for kreft i bukspyttkjertelen. Tanken er at sirkulerende tumor DNA i framtiden skal kunne gjøre oss bedre i stand til å påvise sykdommen tidlig, og til å skreddersy behandlingen for hver enkelt pasient, både ved oppstart, endring og avslutning av behandling. Når vi påviser at behandlingen ikke lenger har effekt, er det ønskelig å skifte eller avslutte behandlingen så snart som mulig for å unngå unødvendige bivirkninger for pasientene og kostnader for samfunnet. Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger universitetssjukehus og Haukeland universitetssjukehus

Oddmund Nygård

Prosjekt: Clinical relevance of liquid biopsies in pancreatic cancer
Tildeling: Kr. 500.000

Klinisk relevans av sirkulerende tumor-DNA ved kreft i bukspyttkjertelen

Prosjektet hører sammen med det foregående – Morten Lapins:

Kreft i bukspyttkjertelen er en svært alvorlig sykdom, som har lav langtidsoverlevelse. I 2015 fikk 825 mennesker diagnosen bukspyttkjertelkreft i Norge og trenden er dessverre at antall nye tilfeller per år øker. Den høye dødeligheten henger sammen med at sykdommen som oftest oppdages på et så sent stadium at operasjon ikke er mulig, samt at det er liten effekt av kjemoterapi og stråling.

Påvisning av genmateriale (DNA) fra svulstceller i blodprøver (såkalt sirkulerende tumor DNA) ser ut til å være en lovende markør for sykdomsprognose, og for overvåkning av behandlingseffekt ved en rekke kreftformer. I denne studien vil vi undersøke om påvisning og karakterisering av sirkulerende tumor DNA kan hjelpe oss til å oppdage sykdommen tidligere, samt fortelle noe om prognose og behandlingseffekt hos pasienter som behandles for kreft i bukspyttkjertelen. Tanken er at sirkulerende tumor DNA i framtiden skal kunne gjøre oss bedre i stand til å påvise sykdommen tidlig og til å skreddersy behandlingen for hver enkelt pasient, både ved oppstart, endring og avslutning av behandling. Når vi påviser at behandlingen ikke lenger har effekt, er det ønskelig å skifte eller avslutte behandlingen så snart som mulig for å unngå unødvendige bivirkninger for pasientene og kostnader for samfunnet. Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus og Haukeland Universitetssjukehus.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Fortsetter du å benytte denne nettsiden, godtar du bruken av informasjonskapsler.
Mer om informasjonskapslerLukk X