Folke Hermansen Fond

Tildelinger fra Folke Hermansens Fond 2016

Skrevet mandag 05. desember 2016

Mottakernes egne presentasjoner av prosjektene.

Emiel A.M. Jansson:  Personalised monotoring og breast cancer patients under treatment and follow-up (kr. 1.000.000)

Brystkreft er fortsatt den viktigste årsaken til kreft-relaterte dødsfall blant kvinner over hele verden. Det er derfor et stort behov for bedre diagnostikk og behandling for å forebygge både over- og underbehandling. Dagens oppfølging har kun fokus på tidlig diagnostisering av lokale tilbakefall. Overraskende nok er det ingen overvåkning av tidlige systemiske tilbakefall, til tross for at det er de kliniske fjern-metastasene som tar livet av pasienten.

Vår hypotese er at en hyppig, langsiktig oppfølging av brystkreftpasienter med robuste sirkulerende tumor biomarkører vil gi en bedre persontilpasset oppfølging. De sirkulerende biomarkører som vil bli studert, er sirkulerende tumorceller, sirkulerende tumor DNA, mikroRNA, tumor påvirkede blodplater og metabolsk reprogrammering av kreftcellene.

Siden blod og plasma representerer det biologiske grensesnittet mellom primærtumor og fjernmetastaser, utgjør de et ideelt medium for å langtids overvåke pasientenes kreft biologi. Prosjektet følger også pasientenes livskvalitet, fatigue, psykiske helse gjennom en rekke pasient rapporterte data (PROMdata) og arbeidslivsdeltakelse via trygdedata for kunne identifisere risikofaktorer som gjør at brystkreftpasienter faller utenfor arbeidslivet.

Det translasjonelle designet tilrettelegger for en rask implementering av nye

biomarkører og PROM-data i fremtidige kliniske studier.

 

Irene Tveiterås Øvestad: Utvikling av diagnostiske metoder for å påvise regresjonsforutsigbarhet ved høygradig CIN i livmorhalsen (kr. 700.000) 

Årsaken til livmorhalskreft er kreftfremkallende Humant Papilloma Virus (HPV) og hvert år oppdages og behandles 3000 Norske kvinner med moderate til høygradig forstadier til livmorhalskreft (CIN2-3). De fleste er i alderen 29-40 år og behandlingen kan medføre komplikasjoner i senere svangerskap. Mange kunne unngått behandling siden 20-40% av høygradig forstadier forsvinner spontant, blant annet som følge av kvinnens egen immunrespons. Det nasjonale screeningprogrammet er årsaken til at det er få tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Siden april 2015 er det i Rogaland og 3 andre fylker innført HPV primærscreening for en gruppe kvinner over 35 år. De blir først HPV testet og de som er positiv blir mikroskopert for å se etter celleforandringer. De som er negativ blir innkalt til ny prøve om 5 år. HPV testing er den sikreste måten å identifisere kvinner som har celleforandringer, men det vil også medføre at flere blir henvist til å ta en biopsi. Vi samler inn materiale både fra kvinner som blir HPV primærscreenet og kvinner som blir screenet med mikroskopering. Vi vil undersøke hvilke konsekvenser innføring av ny metode har og om det blir oppdaget flere kvinner med høygradige forstadier som må behandles og om flere blir behandlet for forstadier som har forsvunnet spontant og derfor ikke trengte behandling.

 

Kjetil Søreide: Colorectal cancer – destined for immunotherapy (kr. 300.000)

Kreft i tykk- og endetarm er en folkesykdom med høy forekomst hos både menn og kvinner. Nær halvparten av de som får diagnosen kan komme til å dø av sykdommen. Overlevelsen har imidlertid forbedret seg betydelig med bedre kirurgi, cellegift og mer målrettet behandling.

Nylig er viktigheten av pasientens eget immunforsvar og hvordan enkelte immunceller kan påvirke kreftceller og ødelegge disse, kommet mer i fokus. Forståelsen av mekanismene øker, og det er utviklet enkelte målrettede behandlinger for å påvirke immunforsvaret til å bekjempe kreftceller. Hvordan disse cellene virker, hvordan de kan best måles, og hvor de kan best gjenfinnes for optimal virkning (for eksempel i pasientens blod, eller i vevet rundt svulsten) er imidlertid fortsatt uklart.

I dette studiet vil vi rekruttere pasienter som er operert for kreft i tykk- og endetarm ved SUS, samt pasienter med spredning fra samme type svulst til lever - hvor del av leveren kan fjernes.  Vi vil undersøke immunceller i blodprøver og i svulstvev for å kartlegge hvilke typer celler og hvordan, om mulig, disse påvirker kreftsvulsten og pasientens prognose. Undersøkelsene vil bli gjort med moderne molekylærbiologiske metoder, med håp om å finne nye måter å forbedre kreftbehandlingen for denne pasientgruppen.  

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Fortsetter du å benytte denne nettsiden, godtar du bruken av informasjonskapsler.
Mer om informasjonskapslerLukk X